Den tapte fanzina: Mine beste urineringer på Glimt
24.nov. 2007 - 19:15 Frank Larsen
Som den observante leser sikkert har oppdaget kom aldri Isflaket #2 ut i løpet av sesongen 2007. Men noen artikler ble sendt inn til fanzina, og for å unngå at de går i glemmeboka fullstendig presenterer vi de her fremover i føljetongen "Den tapte fanzina". Og med Glemts retur til det glade selskap, hva er mer naturlig enn å starte med en hyllest til laget der nede i Windy City.
Mine beste urineringer på Glimt
av T.
Jeg elsker TIL. Da er det også sånn at jeg HATER Bodø/Glimt.
I utgangspunktet har jeg jo ingenting imot Bodøværinga. Jobber sammen med flere sånne folk og i bunn og grunn er de like hyggelige som alle andre. Men likevel HATER jeg Bodø/Glimt så inni helvete.
Som TIL fan og Isbergetmedlem har jeg vært med på både opp- og nedturer mot Glimt.
Jeg satte meg ned og prøvde å finne ut hva mine beste Glimt-opplevelser er.
Normalt skulle man trudd at cupfinalen i 96 var høydepunktet. Det var sportslig sett det største, men det som har gitt meg mest indre glede er andre ting.
Les her om mine to beste urineringer på Glimt.
1. Bodø – august 2002.
Den gangen var vi i 1.divisjon mens Glimt for en kort stund var Nord-Norges eneste representant i eliteserien. I 4.runde i cupen hadde vi trukket nettopp Glimt og fått bortekamp i Bodø.
På forhånd må jeg innrømme at jeg fryktet kampen litt. Glimt borte – en klubb som var divisjonen over oss, hørtes tøft ut. Men min frykt var totalt ubegrunnet. Som alle husker «grusa» vi Glimt hele 5-1.
At jeg har denne kampen som nummer 1 er ikke bare på grunn av resultatet, men mest på grunn av den herlige innsatsen ca 40-50 tilreisende Isberget-supportere la ned i løpet av 90 minutter i Bodø.
Legendariske sanger som «Bodø/Glimt, superlag, kor i faen e dæm i dag» og «stille på Myra, no e det stille på Myra», er sanger jeg aldri vil glemme. Følelsen av å få stå i fiendens hule og verbalt pisse dem i tryne var herlig. Helt rått. Jeg kan takle mange nederlag med slike herlige minner.
Jeg husker at vi på stillingen 4-0 like før pause for første gang sang «Bodø/glimt, superlag, kor i faen e dæm i dag». Hva skjedde da? Jo store deler av Glimtsupporterne som satt i nærheten av oss lo. De lo. Tenke seg de lo! De lo av at vi gjorde narr av Glimt, deres lag.. Fy faen for noen tullinger.
HERLIG
2. Bodø – September 2005.
Den her kampen er ikke med på grunn av resultatet. Vi spilte en fantastisk dårlig kamp og tapte 2-1 i Bodø. På bussturen hjem var jeg sikker på at vi kom til å rykke ned.
Det som derimot var fantastisk var det som skjedde ca. midt i første omgang på Aspmyra.
Røde Runar gikk opp på et innlegg inne i TILs felt. Han falt og blei liggende på matta. Alle i gult på Aspmyra holdt kjeft og håpa på det beste for helten sin. Det e da, mens Runar Berg blir båret av banen at en eller annen GENIAL tulling i Isberget start faenskapet.
-«La han dø, la han dø, la han dø, la han dø, la han dø, la han døøø. La han dø, la han dø, la han dø. La han dø, la han DØ». Fy faen hvor vi sang og fy faen hvor sur publikum i Bodø blei på oss. Plutselig begynte det å «hagle» med mynter kastet rundt oss, kastet av Glimttullinger på tribunen ved siden av oss. En gammel senil bodøværing med stokk kom rasende inn på feltet vårt og bydde opp til kamp, før vaktene fikk kastet han ut.
Etter kampen gikk Avisa Nordland totalt bananas i flere dager med sine beskrivelser av TIL og Isberget.
-«Med slike fans håper jeg aldri mer TIL får komme til Aspmyra på kamp», skrev en eller annen redaktør i avisa. Og med Glimts nedrykk samme år ble han faen meg sanndrømt den idioten.
Kampen var elendig. Bussturen var JÆVLIG lang. Men SATAN det var deilig å verbalt pisse på glimts store helt. At Isbergets beste menn og kvinner klarte å få hele jævla Bodø by i harnisk, er bare helt HERLIG.
Lagret under: Artikler
Legg til kommentar