- For ung for Dubai
01.nov. 2007 - 18:20 Frank Larsen
"Jeg er for ung for Dubai"
München - Tyske proffspillere er viden etterspurt i utlandet, men England og Spania er ikke de eneste stedene utvandrerne havner.
Målvakt Sead Ramovic, som på tre år hos WfL Wolfsburg kun fikk 15 Bundesligainnhopp, fant endelig en stamplass.
Etter svippturer innom Gladbach og Offenbach satset han på en sjanse i det høye nord.
Siden juli 2006 har han stått i mål for den norske toppligaklubben Tromsø IL – 334 kilometer nord for polarsirkelen.
Ny start i Norge
«Jeg så etter en ny start», sier han i intervju med Sport1.de, «og angrer absolutt ikke.»
Deretter snakker den 29-årige tysk-bosnieren om ambisjonene til klubben, sommernetter uten solnedgang og Balkanmentaliteten i hans nye hjemsted.
Sport1: Herr Ramovic, hvorfor vendte du ryggen til Tyskland?
Sead Ramovic: Jeg var der svært lenge, men fikk bare spille 70 kamper – det er ikke mange. Derfor ville jeg et sted der treneren ville satse på meg. Det kom til et punkt der jeg sa til meg selv: Du er i slutten av 20-åra, nå skal du spille. Jeg så derfor etter en ny start.
Sport1: Hvordan kommer man på å dra til Norge?
Sead: Ganske enkelt: I Gladbach kom jeg ikke til spill og min nåværende trener Steinar Nilsen spurte meg.
S1: Andre folk drar til Dubai...
Sead: Naturligvis ville det vært mer behagelig å ligge på stranda, men jeg er med 28 år nok litt for ung for Dubai. Nivået her er dessuten svært høyt. Det ser man på at Trondheim igjen spiller i Champions League.
S1: Hva syns du om den norske ligaen?
Sead: Det spilles i typisk engelsk stil, og jeg gleder meg naturligvis over at jeg får spille. Sist sesong ble jeg til og med kåret til beste målvakt i siste runde. Det var en sprø start.
S1: Den norske Tippeligaen er ikke direkte en europeisk toppliga. Har de noen fremtid?
Sead: Det er ihvertfall en viss utvikling her. Nesten alle klubbene bygger splitter nye stadion – det er allerede en tre, fire veldig fine som er ferdig. Jeg tror det er veldig godt på vei her.
S1: Snakket du før overgangen med noen som kjente til ligaen?
Sead: Selvsagt. Claus Reitmaier spilte jo her en stund, og jeg spurte han om det lønte seg. Han snakket bare positivt om den fotballgale fansen og det høye nivået her oppe. Det hjalp veldig på avgjørelsen.
S1: Hvordan er da fansen?
Sead: De har virkelig overrasket meg positivt. Alt er naturligvis mindre her – i Norge bor det jo bare 4,5 millioner. Men tross det kommer det 7000 tilskuere, det er sterkt. Og ettersom stadionene er bygd veldig små og intime kommer det skikkelig trøkk fra tribunene.
«Litt som Balkan»
S1: Hvordan var de første ukene? Tromsø er i europeisk målestokk en ganske liten klubb...
Sead: Men folk her er så snille og imøtekommende at det nesten er utrolig. Uansett hva du trenger vil noen prøve å hjelpe deg. Fansen aksepterte meg også hjertelig.
S1: Har du funnet deg godt til rette?
Sead: Atmosfæren er veldig familiær ettersom folk er veldig åpne for kontakt – jeg kjenner alle naboene. Det er alltid noen som spør om man ikke kommer innom på en drink snart – mentaliteten her er litt som på Balkan.
S1: Men nord for polarsirkelen er i det minste klimaet forskjellig fra Balkan.
Sead: Jeg kom jo i slutten av juli i fjor og da var det midnattssol her. Da er det dag hele døgnet, 24 timer! Klokka 23 fløy jeg nordover fra Oslo i mørket og halvannen time senere var det plutselig dag igjen og jeg tenkte: Hva er det som skjer? Sola skinte og folk skrudde på bilene sine eller gravde i hagen. Det var ganske spennende, det var jo helt nytt for meg.
S1: Og hva gjør du om vinteren, når sola ikke kommer opp i det hele tatt?
Sead: Polarnatta begynner i midten av november og varer til midten av januar. Da er jeg i Tyskland ettersom vi spiller etter kalenderåret og har seks uker vinterpause.
S1: Men det er også temmelig mørkt i mars...
Sead: Stemmer, det er bare to eller tre timer dagslys og så blir det mørkt igjen, men jeg har ikke hatt noen problemer med det. Her skjer det alltid noe også i mørket. Folk er tilfreds med lite. De går på havet, fisker hele dagen og er rett og slett lykkelig. Det er en stor kontrast til Tyskland. I tillegg er det alltid en fest et sted, selv om jeg har lite tid til det.
S1: Hvorfor det?
Sead: Jeg er ikke her for å feste, men spille fotball. Dessuten studerer jeg ved siden av og slapper av på kveldene med å lese eller ringe til familien i Stuttgart.
S1: Har du lært noe norsk?
Sead: Jeg klarer meg fint med engelsk her, selv om det gikk litt tregt i starten ettersom det er en stund siden skolen. På norsk har jeg bare lært korte saker så langt. Jeg forstår riktignok mer enn jeg selv kan snakke. Kommandoene i feltet gir jeg på engelsk.
S1: Vil du si at overgangen var riktig beslutning?
Sead: Jeg har fortsatt ett år igjen av kontrakten og så langt er alt topp. Jeg er svært glad og har absolutt ikke angret noe.
Intervjuet ble gjort av Katrin Freiburghaus, Sport1.de.
Oversatt til norsk av Frank 'Gobo' Larsen, som fikk G i tysk for 17 år sida, og derfor sikkert er mer enn nok kompetent til det. (Norsken derimot kan det jo av og til skorte litt på).
Bildet tatt av Rolf Dahl, TIL.
Lagret under: Artikler
Legg til kommentar