Før kampen

Før kampen: TIL- Glimt, Når storebror banker lillebror.

16.mai 2009 - 01:13 Lars Jørgen Grønli

På fotballens festdag kommer lillebror på besøk på Alfheim, og som lillebrødre flest gleder nok Glimt seg til å få tilbringe litt tid med storebror. Lillebror kommer til å yppe seg på storebror. Det er helt vanlig. Lillebror vil vise muskler, vise at han er like stor som storebror. Men det er storebror som kommer til å le sist og best. Lillebror kommer til å gå gråtende med halen mellom bena til pappa, som vel i dette tilfellet må være fotballforbundet. Etter hvert så blir gapet mellom storebror og lillebror større. De vokser i fra hverandre. Storebror blir voksen og finner seg venner på sin størrelse. Lillebror forstår at han må se seg om etter venner på sin størrelse. Slik er det i dette tilfellet også. Mens storebror skal ut i Europa og yppe seg med de store, skal lillebror trolig ned i Adecco for å trille ball med de litt mindre.

Sånn, vi stopper der. Du er bra sint nå, ja du som holder med lillebror. Du tok deg nær av dette. Du har sikkert allerede begynt å forberede en lang forsvarstale om hvor dum vi er og hvor feil vi tar. Glimt er vel ingen lillebror tenker du vel? Hvis du som Glimt-supporter lot deg fyre opp av innledningen, så er det vel egentlig det du tenker. Det er vel slik at hvis det hadde vært helt absurd at Glimt er lillebror, så hadde du ikke trengt å forsvare deg. Da hadde alle forstått at det er en spøk. Men slik er det ikke her, det har du jo selv bekreftet med at du fyrte deg opp og klargjorde en lang forsvarstale.

Nok om dette. Dere har sikkert tatt poenget vårt nå. Glimt er lillebror og på lørdag gjester de Alfheim. For øvrig lar vi bildet til høyre tale for seg :)

Gjestet Alfheim har Glimt også gjort mange ganger før, og da skal vi litt inn på statistikk. Vi har nemlig en brukbar poengfangst på Alfheim mot småbrødrene våre fra Bodø totalt sett.  Men vi har ikke slått laget fra den forblåste by hjemme, og heller ikke borte, i en 16.mai-kamp siden Sigurd Rushfeldt banka inn seiersmålet på overtid mot Glimt i 1996. Dermed er det på tide med en ny seier i år.
Etter 96 har tre 16.mai-kamper mot tannbørstelaget endt med uavgjort på Alfheim, og tre bortekamper med null poeng. De fem siste obligatoriske kampene mot de gulkledde kyllingene i serie og cup har dessuten heller ikke gitt oss noen seiere. Siste gang vi grusa Bodø/Glimt var høsten 2004, da vi vant 2-0 på Alfheim. I 2005 og 2008 ble det ikke seier, og heller ikke i cupen i 2006, da Bodø/Glimt var der de hører hjemme, i Adeccoserien. Men, og det er det viktigste: Vi har vært Nord-Norges beste lag på tabellen siden 2004, og den velkjente maratontabellen viser også hvem som er størst i nord.

Glimt har heller ikke for vane å ta 3 poeng med seg fra Alfheim. Det har de nemlig gjort kun en eneste gang på de 13 tippeligaoppgjørene vi har møtt de hjemme. Det er 14 år siden, i 1995 var det. Det ble også ett cuptap hjemme i semifinalen i NM i 2003. Den eneste gangen ett RBK-cupgull har smakt himmelsk godt var nettopp det året.

Statistikken viser at 13 hjemmemøter har endt med følgende tall: 5-7-1, Mål: 26-19. Ikke imponerende, men heller ikke veldig  dårlig. Pussig nok har det endt med hele 7 ganger U i Tromsø, men aldri har en kamp mellom lagene endt med U i Bodø. Der står vi med 6 seire og 7 tap. Totalen viser altså da, med TIL nevnt først: 26 kamper: 11-7-8. Tre cupkamper har gitt oss to seire (Finalen i 1996, og en kamp i 2002) og det nevnte tapet i 2003.

Lagret under: Før kampen